Systematisk evaluering av møter på individnivå.
Dovre kommune bruker GROW-modellen som møtestruktur og refleksjonsverktøy i samarbeid rundt barn, unge og familier. Modellen inneholder et eget felt for tilbakemeldinger fra barnet/ungdommen og foresatte, slik at deres opplevelser, behov og vurderinger systematisk blir innhentet og dokumentert. Dette styrker brukermedvirkningen og bidrar til at tjenestene utvikles i tett dialog med dem det gjelder.
Systematisk bruk av tilbakemeldinger
Dette gir kommunen et viktig kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling, kompetanseheving og forbedring av tjenester. Erfaringer fra barn, unge og foresatte kan bidra til å identifisere forbedringsområder, avdekke behov for endrede rutiner og styrke forståelsen av hva som oppleves som nyttig og virkningsfull oppfølging. Tilbakemeldingene brukes også som grunnlag for faglig refleksjon, læring og utvikling av samarbeidspraksis på tvers av tjenester. På denne måten bidrar GROW-modellen til en mer lærende organisasjon og til utvikling av mer treffsikre, helhetlige og brukerorienterte tjenester.
Dovre kommune legger vekt på modeller som fremmer inkludering, medvirkning og tidlig innsats i oppveksttjenestene. Inkluderende praksis i barnehage og skole
GROW modellen
Hvordan bruke GROW-modellen i BTI-arbeid
Dovre kommune bruker GROW-modellen som struktur i møter og oppfølging innen BTI (Bedre tverrfaglig innsats). Modellen bidrar til systematikk, brukermedvirkning og tydelig framdrift i samarbeidet rundt barn, unge og familier. GROW-modellen kan brukes både i samtaler med barn og foresatte, i tverrfaglige møter, i oppfølging gjennom stafettlogg og evaluering.
G – Goal (mål)
Start med å avklare hva barnet, ungdommen og foresatte ønsker hjelp til, og hva som er målet for oppfølgingen. Målet skal være konkret, realistisk og forståelig for alle involverte. Det skal så langt som mulig utformes sammen med barnet/ungdommen og foresatte for å sikre medvirkning og felles retning i arbeidet.
Eksempler kan være:
- økt skolenærvær
- bedre trivsel
- redusert uro eller konflikter
- bedre samarbeid mellom hjem og tjenester
R – Reality (nåværende situasjon)
Utforsk hvordan barnet, ungdommen og familien opplever situasjonen i dag. Her er det viktig å få fram både utfordringer, ressurser og hva som allerede er forsøkt. Tjenestene bidrar med sine observasjoner og vurderinger, samtidig som barnets og foresattes perspektiv skal tillegges stor vekt.
I BTI-arbeid handler dette også om å:
- identifisere hva som fungerer godt
- avdekke eventuelle hindringer
- tydeliggjøre behov for samarbeid mellom tjenester
- få oversikt over hvem som gjør hva
O – Options (muligheter og tiltak)
Sammen utforskes mulige løsninger, tiltak og støtteordninger som kan bidra til å nå målet. Det legges vekt på å finne tiltak som oppleves relevante og gjennomførbare for barnet og familien.
I BTI kan dette innebære:
- tiltak i hjemmet, barnehagen eller skolen
- oppfølging fra helsesykepleier, PPT eller andre tjenester
- tilrettelegging i læringsmiljøet
- styrking av nettverk og fritidsdeltakelse
- videre henvisning ved behov
Det er viktig at barnet/ungdommen og foresatte får komme med egne forslag og vurderinger av hva som kan være hjelpsomt.
W – Will / Way forward (veien videre)
Avslutningsvis avtales hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som har ansvar og når oppfølging skal evalueres. Dette dokumenteres i stafettlogg eller annen relevant dokumentasjon.
Det skal være tydelig:
- hva som skal gjøres
- hvem som har ansvar
- når tiltak skal følges opp
- hvordan barnet og foresatte skal involveres videre
Det avtales også tidspunkt for evaluering, slik at tiltak kan justeres ved behov. På denne måten støtter GROW-modellen kontinuerlig læring, systematisk oppfølging og utvikling av helhetlige tjenester i BTI-arbeidet.