Alle som jobber i stat og kommune, er bundet av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Taushetsplikten innebærer at vi har en plikt til å hindre at andre får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold og enkelte drifts- og forretningsforhold, se forvaltningsloven § 13.
Samtidig åpner lovverket for nødvendig samarbeid og informasjonsdeling når dette er nødvendig for å gi forsvarlige og helhetlige tjenester, når samtykke foreligger, eller når helsepersonell har opplysningsplikt til andre instanser, som barnevernet. I BTI-arbeid er det derfor viktig at helsepersonell har kunnskap om både taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt for å sikre trygg samhandling rundt barn, unge og familier.
Taushetsplikt og opplysningsplikt – Helsedirektoratet
Taushetsplikt, samtykke og anonyme drøftinger – Helsedirektoratet
Taushetsplikt for helsepersonell
Bestemmelsen er hovedregelen om helsepersonells yrkesmessige taushetsplikt og korresponderer med pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsene om taushetsplikt i pasientjournalloven § 15 og helseregisterloven § 17. Det er også gitt bestemmelser om taushetsplikt i spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1. Disse to bestemmelsene om forvaltningsmessig taushetsplikt har først og fremst selvstendig betydning for ansatte innen den offentlige helsetjeneste som ikke har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21.
Formålet med helsepersonells taushetsplikt er å sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten slik at personer ikke unnlater å oppsøke hjelp av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til opplysninger. Tillitsforholdet er viktig for at pasienten skal føle det trygt å gi fra seg nødvendige opplysninger om seg selv og sin helsetilstand for at helse- og omsorgstjenesten/helsepersonellet skal kunne yte best mulig helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til eller tilkommer uvedkommende.
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Taushetsplikten er regulert i Helsepersonelloven § 21 og gjelder for alt autorisert helsepersonell.
Taushetsplikt for ansatte i oppvekstsektoren
Taushetsplikt er en grunnleggende forutsetning for tillit og forsvarlig samarbeid i oppvekstsektoren. Ansatte i barnehage, skole, helse- og omsorgstjenester, PPT, barnevern og øvrige kommunale tjenester har plikt til å hindre at personopplysninger og sensitive opplysninger om barn, unge og familier blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er regulert blant annet i Forvaltningsloven § 13, Helsepersonelloven kapittel 5 og Barnevernsloven § 13-1. Samtidig åpner lovverket for nødvendig informasjonsdeling når dette er nødvendig for å gi barnet forsvarlig hjelp, eller når det foreligger opplysningsplikt til andre tjenester, som barnevernet. Tverrfaglig samarbeid i BTI skal derfor bygge på samtykke, tydelige rutiner og kunnskap om regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt.
Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder ved behandling av saker etter opplæringsloven. Den som får kjennskap til opplysninger gjennom sitt arbeid som skoleeier, skoleleder, ansatt ved skole eller lignende, plikter å hindre at uvedkommende får tilgang eller kjennskap til opplysningene. Brudd kan straffes etter straffelovens § 209.